Hartmanns fjellsebra
Hartmanns fjellsebra er en av to underarter av fjellsebra. Den andre underarten er Kapp fjellsebra. Som navnet sier, forekommer Kapp-fjellsebraen bare i østlige og sørlige deler av Sørafrika, ved Kap. Hartmanns fjellsebraen forekommer i den aride vestlige delen av Namibia.
I tillegg finnes det en tredje art sebraart, steppesebra. Hva er forskjellen mellom disse to? Steppesebra har striper som går helt rundt magen og blir svakere i retning mot hovene. Steppesebraen har også lysere ”skyggestriper” mellom de svarte stripene.
Hartmanns fjellsebraer beiter og må drikke daglig, derfor finner man dem aldri langt fra vannkilder. De er til og med kjent for å kunne grave hull til å nå grunnvannet. Tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen er Hartmanns fjellsebraene mest aktive. Ved den varmeste perioden av dagen, rundt lunsjtider, oppsøker sebraene skyggen. Sebraer har skarpt syn og god hørsel.
Sebrajakt
Den beste muligheten for å finne en Hartmanns fjellsebra på jakt er langs stiene til vassdrag eller på små stepper i skumringen tidlig på morgen eller kvelden. Sebraer er veldig hardføre, det er derfor best å bruke kaliber større enn .300 og det er svært viktig med et godt sammensatt kjerneprosjektil for å få en vellykket på jakt. Hvis man tar hensyn til i hvilket område Hartmanns fjellsebraer lever, kan man forestille seg at et søk kan være slitsomt.
Som med all slags vilt, er skuddplasseringen veldig viktig og sebraer er intet unntak. Et godt skudd er langs med frontbeinet omtrent en tredjedel til halvparten opp kroppen for å treffe hjertet eller lungene.
Skudd høyere opp er mindre dødelig og skal unngås. Et nakkeskudd er også en mulighet for å felle en sebra. Man sikter foran og over skulderbladene. Man sikter best mellom skulderbladene på høyde med nederste del av halsen på en sebra sett forfra eller bakfra.
De beste trofeene er fra unge hingster eller hopper, eldre hingster har oftere sår fra kamper og har derfor mindre attraktive pelser.